|
|
|
|
Kort historikkFra
starten var navnet Trondhjems Vaabenøvelsesforening. Laget
var alt fra starten meget aktivt, og foruten skyting tok laget opp skiløping
på sitt program alt fra 1862. I 1865 gikk laget sammen med Trondhjems
Turnforening under navnet Trondhjems Turn og Skytterlag, men i
1871 ble fellesskapet oppløst og navnet forandret til Trondhjems
Skytterlag. Den første skytebanen etter stiftelsen i 1861 ble etablert på Lerkendal gård, med skyteretning mot Gløshaugen. Men det var ikke helt problemfritt å ha en skytebane så nært byen, så etter 10 år flyttet laget til Ilsvikbergene, nærmere bestemt Fagerlia (se bilde). Her var laget i 25 år, men da var det blitt så mye ferdsel over og omkring banen at videre drift var umulig. Innenfor byens grenser var det umulig å finne ny egnet plass for skytebane, så man mente at det mest hensiktsmessige ville være å anlegge banen i nærheten av en jernbanestasjon så nær byen som mulig. Derfor ble Heimdal valgt. Omkring nyttår 1894 ble det sent søknad til Departementet om å få anlegge en skytebane. Allerede 23 januar 1894 gir Departementet sitt svar. Det anlegges skytebane på gården Søbstads grunn, med skuddhold på 100, 200, 400 og 600m, med elektriske ringeklokker til de tre lengste avstander (se bilde). Anlegget av banen kostet laget kr 943,11, men da var omkostningene til ringeapparater ikke regnet med. I 1895 ble nybanen innviet og det ble starten på en begivenhetsrik periode i lagets historie. Allerede i 1897 ble det arrangert Landsskytterstevne på Søbstadmyra, med 415 skyttere. Så, i 1971 ble laget igjen innhentet av byutviklingen og banen måtte stenges. Som en foreløpig ordning ble lagets virksomhet lagt til Nidaros Skytterlags bane på Jonsvannet og Flå skytterlags bane på Ler, mens en prøvde å finne nytt egnet område. Det ble utredet et område i Tiller, men valget falt til slutt på Skjetnemyra i Melhus hvor vi nå holder til (se bilde). |
|
|
trondhjems.org